Det er endel venting
på slike kurs...

Sporkurs i regi av Hønefoss Hundeklubb på
Prestmoen utenfor Hønefoss
11.-13. september 2009.

Instuktør var Per Finn Ødegårdstuen. Han var en
utrolig bra instruktør som viste stor innsikt i det han
holdt på med. Vi fikk også med oss en "dose"
adferd og dressur i samme slengen.
Kjempebra :-)

Ahura var helt "grønn"
området men etter en
runde med go'biter i
sporet gikk dette som en
lek. Hun var heltent
fra nesten første stund.

Med skrekkblandet fryd forlot vi Hønefoss fredag ettermiddag med kurs for
Elverum og kurs på Østlies hundesenter. Vi ble tilbudt en ledig plass på kurset til Oslo og Omegn Dressurklubb, og slo til. Jeg har hørt masse om hundesenteret gjennom klubben min.

Kurset var i regi av Oslo og Omegn dressurklubb, Vi øte Hege Sundsbarm der. På fredag kveld ankom vi dette flotte stedet som Inger og Terje har ved Eleverum.

Terje og Inger Østlie kjente godt til lagottoen da Hege og Ramp har vært der mange ganger. Følte derfor at jeg fikk gode tilbakemeldinger når jeg fortalte om mine problemer med Pia og farten hennes, og min manglende evne til å lese kroppsspråket hennes.
På lørdag ble vi delt i to grupper og jeg kom på gruppen til Inger Østlie. Under hennes meget kyndige veiledning fikk jeg god hjelp til å ”temme udyret Pia” og lære meg til å lese kroppspråket hennes. Dag to skulle jeg praktisere det jeg hadde lært dagen før, og la ut et relativt enkelt spor med 2 vinkler. Tok på Pia selen og langline og med freidig mot gikk vi ut. Vi rundet den første vinkelen i litt for stor fart og rundt neste gikk jeg praktisk talt på trynet, da jeg snublet i ei tue. Der lå jeg da og kravlet i mose og lyng mens Pia raste videre til sluttgjenstanden. Der var det ingen stakkars mor, ”skal jeg vente på deg…”, nei oppgaven først og mor etterpå for den stolte lagottoen. Hun hadde en oppgave som skulle løses og det ble gjort. Jeg la raskt et spor til og repeterte i hodet det jeg hadde lært av Inger dagen før. Neste spor gikk som en fryd for oss begge.
Dette ble en alle tiders helg, men mange koselig mange nye bekjentskaper.
Tonen var lett, hundepraten og latteren satt løst.
Skal innrømme at mandag morgen våknet jeg opp relativt støl, spesielt i armene etter all bremsingen på Pia, men det var bare positivt at en helg med masse mosjon og frisk luft satt litt i kroppen. Til alt hell hadde vi også hatt knallvær på hele turen.
Takk til Inger og Terje Østlie og Oslo og omegn dressurklubb for en fantastisk helg.